Bør kreativt tankesett styres av strategivalget?

Den kreative tankegangen som må til for å utvikle prosjekter innen de 4 mest nærliggende strategimiljøene beskrevet i «Your strategy needs a strategy» sier oss litt om hvor mye arbeid som går med til utvikling og hvor fort det går å hente ut gevinster.

Hva kreves det av tankearbeid for å finne en lønnsom mulighet i et av disse fire strategimiljøene? Her følger eksempler på hvordan du må tenke, og en lettbeint analyse av hva det vil koste å nå frem til lønnsomhet i realisering.

I et klassisk strategisk prosjekt handler mye om å finne et lønnsomt målbildet og sette opp en sekvens av tiltak som tar deg til målet. Tankesettet er da direkte, eller målrettet. Jo enklere hvert steg på veien er å gjennomføre, forutsatt at du opprettholder kvalitetsnivået som er nødvendig for å konkurrere i markedet med leveransen, jo raskere kan du realisere gevinst.

Dette passer til små, store og veldig store prosjekter. Eksempler kan være alt fra bytte av regnskapssystem til bygging av en demning.

Direkte tankegang er effektivt, rett på sak, og på den måten kostnadseffektivt. Det vil generere det resultatet du har satt deg fore å realisere, og er business case’et godt er gevinstrealiseringen rask.

Hvis du skal utvikle en ny medisin kan det være aktuelt å se for seg at både teknologi og andre medisiner eller behandlingsformer som er under utvikling nå har lykkes før du kan realisere din ide. I det fremtisdscenariet kan du bruke divergent tankegang (utforske i forskjellige retninger) rundt din definerte visjon for fremtiden.

Dette er krevende arbeidet, både i forhold til analyser som kreves for å støtte opp under fremtidsvisjonen og i forhold til tankesettet som krever at du lever deg inn i denne fremtidige verden.

Divergent tankesett benyttes mye i forskning der verdiskapningen er kjent, men løsningene krever utforskning av mange nye og tidvis abstrakte løsningsforslag.

Men kjenner du til modellen for divergent tankegang, kan du kanskje komme raskere til antagelser om hvilken verdi som er attraktiv å realisere, og på den måten velge en lønnsom fremtidsvisjon å utforske.

De fleste som har jobbet med markedsføring er godt vant til assosiativ tankegang. Å forestille seg en liknende løsning som sine beste konkurrenter, med en liten vri kan gi en unik posisjon i markedet. Det er ikke alltid så viktig å tenke at løsningen du velger skal tilby en forbedret verdi eller reel innovasjon for kunden. Hvis kundene flokker seg rundt deg, så vinner du. I alle fall inntil videre.

Hvis det er enkelt å rimelig for deg å finne en unik posisjon ovenfor kunden, er det tilsvarende enkelt og raskt for konkurrenter som tenker på samme måten å finne den neste unike posisjonen, og du blir utkonkurrert.

Det er dog noen veldig positive sider ved å innse at du befinner deg i et adaptivt strategisk miljø. Assosiativ tenkning i digital produktutvikling er ofte mye mer fleksibel i forhold til å finne gode måter å tilfredsstille kunders behov en det en direkte målrettet tankegang. Og vesentlig raskere og billigere en både divergent (visjonær) og kognitiv (skapende).

Med kognitiv tankegang menes det å tilegne seg kunnskap og forstå. Dette er en omfattende måte å tenke på, der utforskning av ulike alternativer er hovedmetoden for å «bevise» at forretningsideen vil løse problemer for kunder.

Dette er helt grunnleggende i innovasjonsarbeidet og brukes ofte som modell for hvordan nye smidige organisasjoner skal drive videreutvikling i autonome team. Å finne ut hvilken forretningshypotese som løser problemer mest effektivt ved å bygge prototyper og teste ideene er solid utforskning, men dette er dyrt. Det tar lang tid, og hvis du ikke har flaks å treffer den beste veien mot en løsning på første forsøk, kan du risikere å føle deg bundet til å fortsette utforskning som ikke treffer et mål. Innser du at du har gått feil vei og må gå tilbake for å velge en ny vei løper både kostnader og tid.

Men denne tankegangen bærer frukter. Grundig og strukturert kognitiv utforskning endrer verden og innovasjon eller disrupsjon har vist seg å være svært lønnsomt.

Kilde:

«Your strategy needs a strategy» (Janmejaya Sinha, Knut Haanaes og Martin Reeves)