EU-Taksonomien – Den endelige kickstarter for bærekraftig forretning?

EU-Taksonomien er en del av EU-kommisjonens handlingsplan for bærekraftig finans. Den ble lansert i år, og planen er å implementere klassifiseringssystemet innen utgangen av 2022. Enkelt forklart er taksonomien et sett med bransjespesifikke, tekniske krav som skal gjøre det enklere å klassifisere hvorvidt aktiviteter er bærekraftige eller ikke.

Bærekraftbegrepet vil som sådan gjennomgå en renselsesprosess, der bedrifters forsøk på grønnvasking ikke lenger vil være tilstrekkelig. Det bedrifter foretar seg av inntektsgivende aktiviteter og investeringer må oppfylle tre overordnede krav for å bli ansett som bærekraftige:

Aktiviteten må bidra vesentlig til minst ett av EUs seks miljømål, vurdert etter bestemte krav:

a. Begrensinger av klimaendringer

b. Tilpasning til klimaendringer

c. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser

d. Omstilling til en sirkulær økonomi

e. Forebyggelse og begrensing av forurensing

f. Beskyttelse og rehabilitering av biologisk mangfold og økosystemer

Aktiviteten kan ikke gjøre vesentlig skade på noen av de øvrige fem miljømålene, vurdert etter et sett med kriterier.

Aktiviteten må oppfylle sosiale minimumsstandarder basert på FNs prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og ILO-konvensjoner.

I første omgang, har EU prioritert å utvikle tekniske krav for de bransjene som har størst påvirkning på klimagassutslippene per i dag. Dette er 1) land- og jordbruk, 2) industri, 3) elektrisitet, gass, damp og varmtvannsforsyning, 4) vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet, 5) transport og lagring, 6) informasjon og kommunikasjon, 7) bygg og anlegg, 8) forsikringstjenester og 9) ingeniørtjenester.

Her er et eksempel på hva et bransjespesifikt, teknisk krav kan være: For et offentlig transportmiddel, som er en del av transport- og lagringssektoren, gjelder følgende tekniske krav for å anses å bidra vesentlig til EUs miljømål nr. 1 om å begrense klimaendringer:

1. Transportmidler (f.eks. t-bane, trikk, buss og jernbane) som har null direkte utslipp, målt i gram CO2-ekvivalenter per passasjerkilometer (gCO2e/pkm), er kvalifisert. Blant annet hel-elektriske og hydrogenbaserte kjøretøy anses å ha null direkte utslipp.
2. Andre flåter er kvalifisert hvis direkte utslipp er under 50 gCO2e/pkm frem til 2025 (ikke-kvalifisert deretter).

I tillegg må transportmiddelet overholde krav om ikke å gjøre vesentlig skade på noen av de andre fem miljømålene, samt oppfylle sosiale minimumsstandarder knyttet til blant annet menneskerettigheter, for å være kvalifisert til å regnes som bærekraftig i henhold til EU-taksonomien.

Eksempelet ovenfor viser til spesifikke tallfestede terskelverdier for én bransje, og andre bransjer vil følgelig være tilknyttet andre terskelverdier innenfor felter relevant for den aktuelle bransjen. Disse kravene vil forplikte bedrifter til å foreta operasjonelle og strategiske grep for å sikre at forretningsdriften faktisk er bærekraftig.

Først og fremst er det finansmarkedsaktørene EU-taksonomien vil påvirke direkte. Med finansmarkedsaktører menes blant annet verdipapirforetak, investorer, kapitalforvaltere, forsikringsaktører m.m. Disse aktørene må kunne opplyse om hvor stor andel av et fond eller en portefølje som, ifølge EU-taksonomien, er bærekraftig. La oss kalle det en «grønn brøk».

I tillegg, vil alle børsnoterte foretak og virksomheter med flere enn 500 ansatte bli direkte påvirket gjennom en rapporteringsplikt som kommer i tillegg til det de i dag er pliktig til å redegjøre for om sitt samfunnsansvar. Selv om dette rapporteringsarbeidet vil være omfattende og ressurskrevende, er det nødvendig at disse selskapene må rapportere i hvilken grad deres inntektsstrømmer og investeringer er i tråd med EU-taksonomien. Hvis ikke, har ikke finansmarkedsaktørene nødvendig data til å kunne opplyse om sin grønne brøk.

Ettersom eierskapet til inntektsstrømmer og investeringer er distribuert rundt i flere divisjoner og på ulike nivåer i en organisasjon, vil EU-taksonomien på ett eller annet tidspunkt påvirke ansatte på alle nivå av organisasjonen. Når du som forretningsutvikler skal pitche en ny investering til ledergruppen, vil du sannsynligvis være helt avhengig av å ha med en klassifiseringsvurdering knyttet til bærekraft, sammen med markeds- og lønnsomhetsvurderingene.

Dette vil kreve store omstillinger internt i de aller fleste virksomheter, og tiden er knapp. Da lønner det seg å begynne forberedelsene allerede nå.

Det første du bør gå i gang med, er å sette deg inn i hvilke bransjer din virksomhet omfattes av, i henhold til taksonomiens definisjoner. Videre må du identifisere hvilke tekniske krav som stilles til bedriftens aktiviteter for å kunne defineres som bærekraftig.

Med kravene som utgangspunkt, bør du kartlegge nåsituasjonen for alle dine inntektsstrømmer og investeringer, både kapitalkostnader (capex) og driftskostnader (opex). Det høres kanskje ut som et omfattende arbeid, og det kommer det også til å være. Her vil man være helt avhengig av å legge en god plan for arbeidet, foreta gode prioriteringer, og starte med det viktigste. Ettersom det er et nytt klassifiseringssystem, og bedriften din nødvendigvis ikke har gjort vurderingene før, vil øvelsen være krevende, men likevel nødvendig.

Ettersom kartlegging av nåsituasjon kan være et omfattende arbeid, bør startpunktet være å definere en tydelig strategi og et målbilde for bærekraft i selskapet. Hvor ønsker bedriften din å legge ambisjonsnivået? Taksonomien setter noen minimumskrav som må tilfredsstilles, men ønsker man å legge seg på dette nivået, eller ønsker man å innta en mer ledende posisjon? Minimumskravene vil fort bli hygienefaktorer i markedet for bærekraftig finans, og det kan gi et konkurransefortrinn dersom man forplikter seg til et mer ambisiøst målbilde.

Når nåsituasjonen og målbildet er på plass, bør man identifisere gapet som på sikt må tettes. Innenfor noen områder kan man ligge godt an, mens på andre områder har man kanskje en lengre vei å gå. Det er viktig å presisere at taksonomien ikke krever at alle økonomiske aktiviteter er bærekraftige. Den sier bare at dersom du ønsker å klassifisere den som bærekraftig, må den oppfylle taksonomiens krav. Det betyr også at gapet ikke nødvendigvis må tettes i sin helhet. Strategien og målbildet vil derfor være et essensielt fundament for å identifisere hvilke gap som skal tettes.

Med et grunnleggende kartleggingsarbeid i bunn, og en tydelig ambisjon som beskriver hvor bærekraftig selskapet skal være, er tiden kommet for å lage en tydelig plan for hvordan virksomheten skal jobbe seg mot målbildet som er definert. Her vil systematiske målstyringsverktøy, eksempelvis OKR, kunne være svært nyttig. På denne måten vil man få forankret og operasjonalisert strategien på alle nivå, slik man er omforent om hvor man skal og hva som skal til for å nå målbildet. Og det er her jobben starter.

Det helt sikkert at EU-Taksonomien vil komme i stor fart inn i næringslivet. Det er forventet at den vil utvikles over tid, og at skruene strammes til etter hvert som den forankres godt i hele det globale næringslivet. Stegene som er beskrevet ovenfor er på mange måter en stor engangsøvelse i implementeringsfasen, men rapporteringsplikten vil vedvare. Det samme vil markedskreftene i finansmarkedene og blant kundene, og disse vil mest sannsynlig belønne de som lykkes.

EU-Taksonomien krever ikke at du blir mer bærekraftig, det er kun et klassifiseringssystem. Men, de som velger om du skal få tilgang på deres kapital eller ikke kan komme til å kreve det. Ikke gå i den fellen at du ser på taksonomien som noen minimumskrav du må forholde deg til. Bruk den heller som en kickstarter for å skape en fundamental bærekraftig strategi og forretning.