Hvordan kan data faktisk bidra til verdiskapning?

Nix is a declarative package manager with rising popularity. One of the best ways to actually learn it is to use it, and what better way to learn it than using it every day to manage your dotfiles?

I've spent quite some time configuring my development environment to make the tools I use daily work well together. I have multiple computers and want similar configurations on each computer. In the beginning, copying files between computers worked okay-ish, but keeping the computers in sync was hard. So I started looking for alternatives.

I started using a "dotfiles" repository as the single source of truth to keep track of my configuration files. I used different shell scripts, symbolic links and package managers to keep the configuration the same. The process was still fragile and required a lot of work to be sure configuration files and programs stayed in sync on all my computers. Small differences in per-system configuration could wreak havoc when I tried to move it to a new computer.

Late 2020 was the first time I was introduced to Nix. I found some time over Christmas holidays to get started with some simple tutorials and navigating the ecosystem. I then slowly migrated my dotfiles from Homebrew to Nix (using Home Manager, I'll get back to that) whenever I had time.

What's the benefit of using Nix for dotfiles? Moving to Nix gave me a declarative, reproducible setup, with built-in automation and flexibility. I also did not have to deal with dead symlinks and long bash scripts. The setup on a new computer was also faster and more reliable than previous approaches.

In the rest of this article I'll explain how I started replacing my configuration, and walk you through the first steps to learning Nix by using it on your everyday computer.

Getting started

This blog post won't do a deep dive into the benefits of Nix, since the excellent blog post Deterministic systems with Nix published a couple of days ago already introduces the key concepts. If you haven't read that blog post, now is a good time to do so and read the rest of this article afterwards.

Installing Nix 2.4

The recommended way of installing Nix is:

Since Nix 2.4 was released recently, we'll use the new feature called "Flakes", which helps us with a better way to handle dependencies. I'll not go into details about Nix Flakes and how it works, because this 3-part series, by the creator of Nix himself, is the best resource to get an introduction to Nix Flakes. We'll need to create the file ~/.config/nix/nix.conf, with the following line to enable it:

Installing Home Manager

Finally, we'll use the tool Home Manager. It's created to to manage the user environment (e.g., dotfiles) in a declarative way using Nix. We'll start out by adding the minimal configuration needed to get Home Manager up and running.

Start by creating a dotfiles directory if you don't have one already (the name of the directory does not matter). Use git init (or your favorite GUI) to initialize a git repository in the folder. Add the two following files:

flake.nix, follow the TODO comments in the file to make it work on your system:

home.nix (we'll edit this more later):

Use git add (or your favorite GUI) to stage these files. No need to commit, but in order to use Nix Flakes, all files referred to (directly or indirectly) by the flake must be tracked by git (i.e., at least staged).

Finally, running nix run . switch installs home-manager in your environment. We'll get back to exactly why this command works at the end of the blog post. Confirm that Home Manager is installed and available by running home-manager help.

The first run will also create a lock file, flake.lock, which locks flake dependencies to a given commit in the flake repository. I recommend adding this file to version control to make sure your configuration is reproducible across systems.

Using Home Manager to install packages

Okay, let's install cowsay using Home Manager. We'll edit the home.nix file to contain the following:

Then, run home-manager switch. This command downloads whatever is required, does some magic with symbolic links, and you should now be able to run cowsay:

Okay, so how do you uninstall it? Easy. Just remove the program from your home.nix, and then run home-manager switch again. home.nix should now look something like this:

Okay, so right now we've seen than Nix and Home Manager the same features as Homebrew: we can install and uninstall packages.

But wait, there's more! We can manage program configurations using Home Manager too.

Using Home Manager to manage program configuration

What does "manage program configuration" mean, really? Okay, so dotfiles are not just programs, but configuration files too. For instance, you might have a .bashrc file for your shell, or .gitconfig to manage your git preferences. We can create and/or manage these files with Home Manager. For instance, you can add your git configuration to home.nix like this:

Running home-manager switch will install git, and create a (currently empty) configuration file at ~/.config/git/config. Also note the similarity between the way we install Home Manager, and the way we installed git - they are equivalent.

NB!  Home Manager will try not to overwrite files and symlinks not managed by Nix, so if you already have a configuration file in the same location, home-manager will exit with an error:

Following the help text in the error message and running, e.g., home-manager switch -b bk, will copy the pre-existing configuration file to ~/.config/git/config.bk.

We can use Home Manager to add some basic configuration to the configuration file like this:

Running home-manager switch again, you should now get the following content in ~/.config/git/config:

One important thing to note: you're not allowed to edit the newly created configuration file! Why? Because the file is supposed to be immutable, and can only be changed by updating your dotfiles and running home-manager switch again. The benefit is that you don't get any configuration drift, but on the flip side, the new workflow can be hard to get used to.

The Home Manager wrapper around program configuration is not perfect. It doesn't have all the options for all programs, and might not be that flexible compared to the original configuration format. Usually, an option named extraConfig or similar is available to use configurations options that are not supported by the wrapper. Additionally, not all programs are wrapped by Home Manager. Check out Appendix A of the Home Manager manual to see all the available configuration options for wrapped programs.

Another possibility is to install the program directly as a package, and use home.file.<name>.source to use files directly. As an example, let's use the Git configuration example above. Store the same configuration in a file called gitconfig in your dotfiles directory (remember to stage it with git add too!):

Then, modify home.nix to install git as a package, and source the new gitconfig file:

After running home-manager switch, you should have the file ~/.gitconfig and the previous config file (~/.config/git/config) should be removed.

Note that the new file is still not editable. You still have to use the same workflow of editing it in your dotfiles repository, followed by home-manager switch. This works just like the previous method (which is good!), but you can keep configuration files on their original format.

Okay, so we've now learned a couple of ways to install software and manage configuration files using Nix and Home Manager. You know more or less everything you need to move most of your installed tools away from Homebrew or any other package manager you're using. How do you use your new knowledge in practice?

Moving from Homebrew to Nix and Home Manager

Start simple, and learn as you go. I started out moving tools with no dependencies and little to no configurations, such as ripgrep, curl, fzf, git, etc. Use the home.file.<name>.source approach for configuration files to get them quickly managed with Nix and Home Manager. Remember to uninstall programs from your other package manager. Some programs might not be supported by Nix on your platform, just skip those for now.

You can use this page to find the correct name of the packages you want to install. Some packages do not have the same name in all package managers. This page is easier to use than the alternatives and shows packages available on NixOS, but not all of them is available on e.g., macOS. You can use nix search nixpkgs <name> to search for packages available on your platform.

From here you can go multiple ways to improve your configuration. Trying to move configurations from files into Home Manager (using the programs.<program-name> approach) is a good way to get more acquainted the Nix syntax and Home Manager. Appendix A of the Home Manager manual contains all the available configuration options for each program.

Other ways to move forward include trying to port programs not available on your platform using overlays or trying to use your configuration on another computer. You could also try installing GUI programs like VS Code, a terminal or other programs you're using.

As you go, you might want to split your configuration in multiple files to easier manage it. You can create new Nix files and import them like in the example below:

This is all you need to get started. Happy learning! Just to help you out a bit more, I've tried to answer most of the common issues I encountered below:

How do I update my installed programs?

You can update all you programs by navigating to your dotfiles folder and running nix flake lock, which updates the flake.lock file. Then run home-manager switch.

How do I install programs not supported on my system?

Overlays is a cool feature where you can override a package to make it work for a new system, assuming it exists for a system already. Or you can create your own derivation. Overlays and derivations can quickly get complicated when unfamiliar with Nix, so you might want to first check out out the Nix User Repository (NUR) which might contain overlays and packages for your system (or give you some good examples to start out from).

How do I get GUI programs into Spotlight search on macOS?

Spotlight only indexes programs located in /Applications/ or ~/Applications/. There are discussions to figure out how to best solve this, but luckily workaround exists. I use this one (use at your own risk!):


This is based on this issue comment and a couple of related comments in the same thread.

Save it in a file called darwin-application-activation.nix, and import it by using the following snippet in home.nix:

How does the flake.nix file we're using actually work?

You've only made slight modifications to the file after importing it, so let's go through the most important parts. The first part is just a human-readable description of the Flake:

Next up is the inputs. There are two inputs: nixpkgs and home-manager, both of which point to a GitHub repository containing a flake.nix file. Additionally, we make the nixpkgs input of the home-manager flake point to the same version of nixpkgs that we're using in this flake.

Finally, the outputs. Let's split them up a little bit. The first part declares outputs as a function that takes one argument inputs:

Then we declare a couple of defaultPackages. These point to the default packages of the home-manager flake (i.e., the home-manager program). These are defined for convenience, so  when we invoke nix run . switch on our first run (when home-manager is not yet available) it is equivalent to running home-manager switch:


Last, we define the homeConfigurations, which is the output read when we invoke home-manager. home-manager looks up the user name of the current user, and find the entry in homeConfigurations that corresponds to the user name. It also needs some information about your system, and a list of files to import.

If you want to use your configuration on another system where the username is different, you will have to add another entry in homeConfigurations.

Declarative management of dotfiles with Nix and Home Manager

Om man lykkes med å skape forretning av å bidra til en mer sirkulær økonomi, defineres av hvorvidt man klarer å designe en god forretningsmodell bygget etter sirkulære prinsipper. I denne artikkelen skal vi utforske hvordan seks sirkulære hovedtrekk gir grunnlag for seks hovedtyper av sirkulære forretningsmodeller.

Vi har tidligere skrevet om sirkulære verdikjeder, hvor materialstrømmene holdes lenger i verdikjeden gjennom ulike reverserte sykler som følger de sirkulære prinsippene slanke, bremse og lukke. En sirkulær verdikjede for en ressurs kan bety en reise mellom flere produkter eller ressursers verdikjeder som en del av sitt livsløp. For at dette skal fungere i praksis, trenger man ulike typer forretningsmodeller langs verdikjeden som sørger for at ressursen blir brukt mest mulig effektivt. Da vil ressursen leve så lenge som mulig i sin høyeste verdi, og den får et nytt liv når den ikke lenger kan brukes i sin opprinnelige form. Disse forretningsmodellene omtales ofte som sirkulære forretningsmodeller.

Først og fremst, det finnes ingen meny bestående av «X antall» sirkulære forretningsmodeller man kan velge mellom. Det finnes derimot kombinasjoner av sirkulære varianter av verdiforslag, verdileveranse, verdiskaping og verdifangst og disse gir mange ulike variasjoner av sirkulære forretningsmodeller. I figuren under kan man se eksempler på slike varianter:



Lüdeke-Freund et al. har utforsket 26 ulike typer sirkulære forretningsmodeller, der de ser seks sirkulære hovedtrekk som kan anses å representere hovedkategorier av sirkulære forretningsmodeller. Sentralt for de sirkulære forretningsmodellene er at de gjennom ulike måter bidrar til å holde ressurser lenger i verdikjeden. De seks hovedkategoriene av sirkulære forretningsmodeller baserer seg på de reverserte syklene vi beskrev i en tidligere artikkel, og er:

Reparasjon og vedlikehold

Gjenbruk og redistribusjon

Renovering og reproduksjon

Resirkulering

Kaskadering og formålsendring

Biokjemisk råstoffekstraksjon



I denne artikkelen vil vi gi en kort innføring i de mest karakteristiske mønstrene ved de ulike kategoriene av sirkulære forretningsmodeller, samt noen eksempler på forretningsmodeller innenfor hver kategori. 



Reparasjon og vedlikehold

Reparasjons- og vedlikeholdsmodeller forlenger produktets levetid på bruksstedet gjennom tjenester som beholder eller gjenoppretter produktets funksjoner. Denne typen forretningsmodeller er med på å bremse ressursflyten i verdikjeden, og verdiskapingsfokuset dreier seg rundt å opprettholde produktets verdi. Eksempler på forretningsmodeller innenfor denne kategorien er selskaper som har integrerte reparasjon og vedlikeholdstjenester som en del av forretningsmodellen, som både skreddere og skomakere eller selskaper som Alfa Sko og Northern Playground som har ulike varianter av livsstilsservice.



Gjenbruk og redistribusjon

Gjenbruk og redistribusjon handler om å bruke et produkt om igjen for det formål det opprinnelig ble designet og produsert for, ofte med en liten forbedring eller endring. I kommersiell sammenheng overføres vanligvis eierskap fra en bruker til en annen bruker, men det kan også være modeller der samme bruker gjenbruker en komponent der man tradisjonelt sett ville brukt en ny. Også denne typen forretningsmodeller er med på å bremse ressursflyten i verdikjeden, og verdiskapingsfokuset dreier seg rundt å opprettholde produktets verdi. Her finnes et bredt spekter av forretningsmodeller, og Looping, I:CO og Tise er ulike eksempler innenfor denne kategorien.



Renovering og reproduksjon

Renovering og reproduksjon betegner en mer omfattende reparasjon av produkter ved å bytte ut deler som er ødelagt eller som blir det snart. De renoverte produktene når gjerne ikke kvalitetsnivået til de reproduserte produkter. Disse type forretningsmodellene bidrar i hovedsak å bremse resursflyten i verdikjeden, men kan også ha elementer av å lukke ressursflyten for eventuelle deler som er ødelagt. Verdiskapingsfokuset dreier seg også her rundt å opprettholde produktets verdi, men vil skifte ut ødelagte deler for å opprettholde ressursens verdi. Et eksempel på et selskap med en slik forretningsmodell er Caterpillar, som er sertifisert til å gjenoppbygge maskiner basert på eldre deler, for så å selge dem videre.



Resirkulering

Når produkter ikke kan renoveres eller reproduseres, er resirkulering et alternativ. Produktenes materialer, ofte syntetiske og mineralske materialer, kan separeres, samles, bearbeides og tilføres produksjonsprosessen til nye produkter. Verdiopprettholdelsen i disse forretningsmodellene handler ikke lenger om å opprettholde produktets verdi, men heller ressursene som inngår i produktet, og bidrar tydelig inn mot å lukke ressursflyten i verdikjeden. Flere selskap har bygget forretningsmodeller rundt resirkulering og gjenvinning, og gode eksempler er Quantafuel, AION, Tomra og gjenvinningsaktører som Norsk Gjenvinning og Grønt Punkt. I:CO, som ble nevnt tidligere, har også verdiskaping og -leveranse knyttet til resirkulering, og er et godt eksempel på at et selskap ikke nødvendigvis tilhører én kategori av sirkulære forretningsmodeller.



Kaskadering og formålsendring

For å være i stand til å gjenbruke spesielt biologiske produkter, trenger man forretningsmodeller som tilrettelegger for logistikken og bruken av disse etter primærbruk. Kaskadering og formålsendring omfatter forretningsmodeller som benytter biologisk avfall, koprodukter eller biprodukter fra en prosess som ressurs inn i en annen prosess. Forretningsmodellene dreier seg i stor grad rundt fasilitering av materialstrømmer mellom aktører, under premisset om at «Waste is food».Verdiskapingen også her er fokusert rundt å opprettholde ressursenes verdi gjennom å lukke verdikjeden. Et eksempel på en slik forretningsmodell er Metapod som bruker matavfall til å fore opp gresshopper, som brukes til å lage proteininnholdig mat til blant annet oppdrettsnæringen.



Biokjemisk råstoffekstraksjon

Biokjemisk råstoffekstraksjon omhandler materialets endelige tilbakevending til biokjemiske produkter og en eller flere energiformer. Prosesser som for eksempel kompostering er mye brukt i slike forretningsmodeller, hvor man forsøker å ta ut det siste gjenværende verdien i ressursen eller materialet. Slike forretningsmodeller har en sterk rolle i å lukke verdikjeden. Det finnes flere aktører som lager drivstoff basert på biologisk materiale. Den finske dieselprodusenten Neste bruker matavfall som blant annet fiskefett og brukt matolje til å produsere diesel, er et godt eksempel på en slik forretningsmodell.



Ønsker dere å bli mer sirkulære i deres eksisterende forretningsmodell? Det finnes dessverre ikke perfekt sirkulær variant for dagens forretningsmodell som kan kopieres og implementeres direkte. Derfor anbefaler vi heller å ta inspirasjon fra de ulike sirkulære modellene for å skape, levere og kapre verdi på en sirkulær måte, og jobbe stegvis med å innovere i forretningsmodellen.



Relevant resources

Lüdeke-Freund et al. (2019) - A Review and Typology of Circular Economy Business Model Patterns



Seks sirkulære hovedtrekk gir seks hovedtyper av sirkulære forretningsmodeller 

I arbeidslivet er man nødt til å skifte oppmerksomheten mellom å programmere på ulike oppgaver, sitte i møter, eller håndtere input fra kolleger.

Som utvikler kan du ikke alltid kontrollere alle aspektene i hverdagen selv, med mindre du sitter helt alene på et hobbyprosjekt.
Mailer må leses og besvares, møter må deltas i, kolleger trenger bistand eller gjennomgang av pull requests. Alt dette spiser ikke bare av din tid, men gir også en stor mental belastning i form av måtte bytte oppmerksomhet.
Kontekstbytting er noe vi alle i varierende grad må forholde oss til.

Først og fremst er det viktig å være klar over at det ikke er noe galt med en bare fordi man synes det er vanskelig å hoppe inn i en oppgave når man nettopp har vært i en helt annen kontekst. Dette gjelder sannsynligvis oss alle i varierende grad. Personlig tok det lang tid før jeg skjønte at det å streve med komme i gang på en mandag, det å være litt mer ukonsentrert på en fredag, eller den noe kjente "klokka to"-knekken på ettermiddagen i form av vanskeligheter med å fokusere, er ganske universelt.




Hva som fungerer for den enkelte er selvsagt individuelt.
Jeg tror jeg har kommet på god vei til å finne ut hva som fungerer for meg.

Selv tror jeg jeg er mest produktiv om morgenen, og at det blir langsomt litt verre å ha hodet på rett plass utover dagen. Jeg har forsøkt å håndtere dette ved å alltid vite hva jeg skal gjøre når jeg kommer på jobb på morgenen.
Aller helst bør jeg ha oppe riktig fil i favoritteditoren, og gjerne markøren der jeg skal skrive neste kodelinje, og helst ha en god oppfatning om hva jeg skal skrive. På den måte unngår at jeg den mest våkne tiden går med til å håndtere eposter eller Slack-meldinger. Det kan jeg gjøre mens jeg f.eks. venter på at bygget skal deploye.

Mandag morgen er vanskeligere enn andre morgener. Da er det spesielt viktig for meg at jeg kan gå rett på arbeidsoppgavene, fremfor å ta meg selv i å ønske at helgen hadde vart litt lenger.

Lunsjpausen er muligens enda vanskeligere. En hyggelig prat med kolleger kan gjøre det tyngre å komme inn i kodemodus igjen. Her har jeg valgt å bare akseptere at slik det er det for meg. Jeg benytter sjansen til å oppdatere meg på intranett eller sosiale kanaler, mens jeg langsomt prøver å vri hodet i retning av arbeidsoppgaven jeg skal i gang med. 

Man vet heller aldri når man støter på utfordringer man ikke greier å løse selv. I virksomhetene jeg har vært i kan det være ting som skal gjøres som er utenfor en egens kontroll, for eksempel at tilganger må bestilles, eller tjenester man arbeider mot ikke er tilgjengelig. Jeg passer alltid på å ha en annen oppgave i reserve i tillegg til det jeg holder på med, i tilfelle slike situasjoner skulle oppstå.

Helst skal jeg ha satt meg såpass inn i oppgaven da også, slik at det koster mindre å komme inn i den.

Vi må også normalisere at det skal være lov å be om å sitte uforstyrret i perioder for å skulle kode. Noen ganger er det rett og slett riktig å slå av alle eksterne forstyrrelser, gjerne sette på favorittproggemusikken, og finne ut av den vanskelige buggen uten at noe eller noen skal rive vekk fokuset. Hvordan dette bør gjøres kan man bli enige om innad i teamet, men det bør være helt greit å sette et slags symbol på pulten e.l. for å signalisere at her er det bare enda større kriser som gjøre det lov å forstyrre.

På slutten av dagen kan jeg fort få en følelse at jeg helst skulle gjort enda litt mer den dagen. Jeg setter ofte inn en liten sluttspurt for å "føle" at jeg har vært maksimalt effektiv den dagen. Dette prøver jeg egentlig å motarbeide, da jeg tror dette har liten effekt på selve produktiviteten. Hvor produktiv man faktisk er, trenger ikke å korrelere med hvor produktiv man føler seg.

Jeg har funnet hva som kan virke for meg. Kanskje dette kan inspirere andre til å finne sin formel om å hvordan bli mer produktiv.

16-Dec

Today's posts

Hvordan kan data faktisk bidra til verdiskapning?

Declarative management of dotfiles with Nix and Home Manager

Seks sirkulære hovedtrekk gir seks hovedtyper av sirkulære forretningsmodeller

Hvordan håndtere kontekstbytting som en utvikler