Selvutvikling på 1-2-3: 3) Hvordan jobbe med selvutvikling?

Hei der! Mitt navn er Jarle og jeg har vært i Bekk siden januar 2013. De siste årene har jeg hatt et stadig større fokus på folk og coaching. Jeg brenner for å lykkes og hjelpe andre å lykkes. I denne artikkelserien på tre deler, «Selvutvikling på 1-2-3», ønsker jeg å dele erfaringer, modeller og verktøy som jeg har hatt mye nytte av. Både for min egen del, men også for å coache andre. Dette er den siste artikkelen i serien. Har du ikke lest de foregående? Da anbefaler jeg deg å starte med den første.

«Man ser ikke skogen for bare trær» er et uttrykk jeg tror mange synes er litt rart. Jeg synes i alle fall det. Det var først i 2019, i en alder av 31 år, at jeg fikk en ny aha-opplevelse som skapte en forståelse for essensen i dette ordtaket. Jeg innså at jeg måtte høre mer på musikk! Når det kommer til selvutvikling har mange av oss, undertegnede inkludert, en tendens til å ha skylapper. Vi finner et personlighetstrekk eller en adferd vi ønsker å gjøre noe med, også ser vi ikke det store bildet. Kanskje har vi også flere slike mål i parallell uten at vi tar et steg tilbake og ser dem i sammenheng. Vi ser ikke skogen, vi ser bare de individuelle trærne.

Denne artikkelen blir nødvendigvis personlig. Det finnes ingen fasit som passer for alle for hvordan man skal jobbe med selvutvikling. Jeg lener meg tungt på egne erfaringer her og trekker ut noen læringspunkter som jeg tror og håper er relativt generelle.

I 2019 deltok jeg på en kursserie som gikk gjennom hele året i regi av Bekk, kjent som «managerprogrammet». Det tilbys, og anbefales, til alle våre konsulenter som rykker opp til manager. Her jobbet vi mye med våre styrker. I forkant hadde jeg jobbet med å prøve å forstå et helhetsbilde av meg selv, men det var først i 2019 det virkelig klikket. Jeg tok for meg personlighetsbeskrivelser jeg hadde utarbeidet, og kjernestyrkemodellene mine. Ved å se disse i sammenheng og stille meg spørsmålet «hva går igjen?», identifiserte jeg to store områder å jobbe med: tålmodighet og nysgjerrighet. Aspekter av disse gikk igjen i samtlige overslag jeg ønsket å adressere. Denne konklusjonen kom fra motivasjon til å jobbe med selvutvikling, innsats, refleksjon over tid og et tydelig helhetsbilde.

Å finne disse koblingene mellom «medisinene», tålmodighet og nysgjerrighet, var en subjektiv vurdering. Jeg tror ikke det finnes noen fasit her og det vil være individuelt hva man legger i en styrke. I etterpåklokskap har jeg tenkt mye på hvordan disse store læringsmomentene for min del er tett knyttet til mine allergier. En allergi er overslaget til en medisin. Der jeg reagerte med aversjon burde jeg vært mer nysgjerrig og tålmodig ovenfor disse allergiene der jeg møtte dem. Jeg har en hypotese om at denne kartleggingsøvelsen kunne vært mer effektiv og målrettet ved å søke allergiene tidligere og se hva som går igjen på tvers av dem. Ettersom en allergi er overslaget til en medisin, er kjernen i en allergi interessant for oss.

En utfordring for meg når det kommer til tålmodighet er at jeg liker å alltid gjøre noe. Å høre på musikk er en av få aktiviteter jeg kan gjøre uten at jeg raskt føler et behov for å gjøre noe aktivt. Det var befriende å innse at å høre mer på musikk ville være et godt utgangspunkt for å jobbe med tålmodighet.

Å jobbe med selvutvikling kan tidvis være krevende, selv om det er aldri så motiverende. Vi kommer over aspekter ved oss selv vi ikke var klare over. Kanskje blir vi sjokkert og trenger tid. Jeg har erfart at jeg i etterkant av et heldagsopplegg drar hjem og sovner på sofaen fordi hodet er helt kokt. Pendelmodellen jeg beskrev i forrige artikkel krever kalendertid å jobbe med, så det gjennomgående temaet her er at vi må ha tålmodighet med oss selv og sette av tid til pauser og refleksjon. Noen ganger trenger vi helt enkelt å la tankene modne.

En av mine styrker er å sette ting i system og jobbe med dem strukturert. Det ligger i stor grad til grunn for det meste jeg gjør. Når det kommer til min personlighet har jeg brukt samme fremgangsmåte: beskrivelser, skisser, tegning av relasjoner og tankekart for å se på sammenhenger og forstå helheten. Det jeg derimot er dårlig på, er å jobbe med slike momenter intuitivt, for eksempel ved å gå en tur i skogen. Skal jeg få noe ut av det så må jeg typisk ha en struktur som ligger til grunn først, slik at gåturen først og fremst er for tid og refleksjon. Vi er alle forskjellige og jeg kjenner flere som er annerledes enn meg. De har en aversjon mot struktur og kan føle det som hemmende. Da tenker jeg det er viktig at du bruker de styrkene du har på best mulig måte for å jobbe med selvutvikling. Heller enn å kopiere andre bør du reflektere over hvordan du trives med å angripe slike utfordringer. På bakgrunn av det kan du lage din egen fasit.

Du har kartlagt en helhet, funnet de gjennomgående momentene, satt av tid og laget en prosess for å jobbe med selvutvikling. Da er det vel bare å sette i gang med alle utviklingsområdene i parallell og følge opp? Dessverre er det ikke så enkelt. Det å begrense seg er noe jeg har lært over tid. For meg, og sikkert mange andre, er det så givende å skulle ta tak i alt! Jo før jo bedre! Det viser seg dog at det er bedre å ta litt og litt av gangen. Alternativet resulterer for meg i kognitiv overbelastning og fragmentering. Det blir for mange momenter som er for tunge å jobbe med, samtidig som min mentale innsats spres for tynt på tvers av utviklingsområdene. Da er det bedre å fokusere på ett område, jobbe en stund med det, og så velge et nytt.

I denne artikkelserien har vi sett på en del modeller og teori, samt at jeg har delt erfaringer og læringspunkter. Mitt håp er at du nå sitter igjen med noen tanker om hvor du kan starte og hvordan veien ser ut, dersom dette er interessant for deg. Avslutningsvis vil jeg dele noen ord om motivasjonen som ligger til grunn. Å jobbe med selvutvikling handler ikke om å ta en test og finne en fasit, det er en vesentlig lengre reise enn som så.

Å jobbe med selvutvikling er noe jeg personlig finner iboende motiverende. På samme måte som noen liker å gå lange turer i fjellet liker jeg å pusle med personlighetspsykologirammeverk og -analyser. Likevel er det slik at også min motivasjon kommer og går. Over tid er det en naturlig variasjon som går opp og ned. Hvis selvutvikling er noe du er nysgjerrig på å dypdykke i, så er min anbefaling at du først ser på egen motivasjon. Er dette noe du ønsker, og eventuelt hvorfor? Å ha en klar tanke om hvorfor du investerer tid og krefter i dette vil hjelpe til å holde motivasjonen oppe over tid. Forhåpentligvis vil det også gi deg et grunnlag for å være mer tilgivende og tålmodig ovenfor deg selv. Klarer du å komme til bunns i dette vil du ha økt sannsynlighet for å oppnå det du vil med din selvutviklingsreise, det er jeg helt overbevist om.

Jeg ønsker deg masse lykke til!