Dagens designtips

• Ruben Kive Horn
• 24 år gammel
• Født og oppvokst i Asker
• Studerte industriell design på NTNU i Trondheim
• Jobbet som designer i 2 år under studiet og 4 måneder i Bekk

Jeg ble designer fordi jeg har alltid hatt en forkjærlighet for ting man ikke tenker over at funker bra. Jeg har alltid hatt den meningen at bra design, det kan være vanskelig å legge merke til siden det fungerer så i flyt med handlingene våre som brukere. Det å lage de usynlige løsningene, det vil jeg etterstrebe!

For tiden jobber jeg med Statens vegvesen i fartsdatateamet, et nyoppstartet team som jobber for å tilgjengeliggjøre data om fartsnivået på norske veger. Med denne dataen vil trafikkanalytikere i Statens vegvesen, utrykningspolitiet, kommuner og fylkeskommuner få muligheten til å vedlikeholde og bygge veiene mer datarettet.

Det har vært utrolig spennende og gøy å lage en helt ny tjeneste som ikke erstatter noen eksisterende tjeneste. Vi har gitt brukerne tilgang til data som de sårt trenger og som inntil nå har vært kronglete å få tak i for dem. Det har gitt oss muligheten til å oppleve – sammen med brukerne – at et helt nytt mulighetsrom av potensielle løsninger har åpnet seg.

Den største utfordringen vi har hatt i dette oppdraget er avgrensning av mål og ambisjoner for løsningen på grunn av mangel på tid. Fra oppstart i august har vi kun hatt fire måneder på oss til å sette oss inn i domenet trafikkdata, undersøke brukerbehov og bygge løsningen fra bunnen av. Dette har virkelig lagt press på oss mot å jobbe smidig og finne ut av hva de minste leveransene som gir verdi er. Jeg er sikker på at dette har vært utfordrende for alle i teamet (og kanskje frustrerende til tider), men det har i sin tur vært en god erfaring for oss som fagpersoner, litt som å trene intervaller.

Det tipset jeg ville gitt til meg selv i begynnelsen av dette prosjektet er å booke brukere til intervjuer, brukertester og samtaler laaang tid i forveien, gjerne lenge før man er klar til å ha den samtalen eller brukertesten slik at man slipper å måtte vente. Ingenting motiverer så mye som en tidsfrist!