React – et hjertesukk

Vi har nå vært close i mange år. Du har vært stødig og stabil, og enkel å forstå. Det har liksom aldri vært noe fuzz eller tull med deg! Jeg gir deg noe input, og du gir meg et ferdig view tilbake. Og når jeg endrer inputen, så gir du meg et nytt view. Et forutsigbart forhold tuftet på gjensidig respekt og forståelse!

Men de siste årene har du endret deg. En dag du kom sent hjem fra jobb var du helt i ekstase: du hadde møtt en ny venn ved navn Hooks, og følte deg helt hekta! Jeg var selvfølgelig nysgjerrig, interessert, og glad på dine vegne – noe annet skulle jo bare mangle. For en en god venn av deg måtte jo også være en like fornuftig type? … eller?

Hadde det bare vært så vel.. Du er liksom fortsatt React, men.. små, subtile, ting har endret seg. Reglene er ikke lengre de samme. Det som på overflaten ser ut som små, enkle, funksjoner viser seg å være komplekse beist som endrer oppførselen din fullstendig. Av og til til det helt uforståelige. Jeg kan ikke lengre stole på forutsigbarheten din, som er det jeg virkelig har verdsatt over alt ved deg. Det begynner også bli vanskelig å introdusere deg til nye venner. Det som tidligere var “Hei, hils på React! Gi ham noe input og få et view tilbake – gang på gang!” må nå etterfølges av masse hvis, men og husk på at. Det er plutselig en hel masse ekstra regler å forholde seg til. Regler som skiller seg veldig fra de andre reglene vi er vante med. Regler som ikke kan forklares uten dyp, dyp, kjennskap til hvordan React fungerer på innsiden. Regler som er vanskelige å forstå og huske på for ferske React-venner. Og det som kanskje er verst av alt: selv om Hooks er noen helt andre beist enn vanlige funksjoner, så prøver de så hardt de kan å framstå som akkurat det.

Ting er rett og slett ikke hva det en gang var. Jeg savner de glade og enkle dagene vi hadde sammen før 2018 – dagene før du hadde møtt denne nye vennen din som lever etter sine helt egne spilleregler.