Hvordan starte med LCA? Våre 3 refleksjoner

På godt norsk kalles LCA livssyklusanalyse eller livsløpsvurdering. Livssyklusanalyse er en kartlegging av den totale miljøpåvirkningen til et produkt eller en tjeneste gjennom livsløpet. For hvert enkelt steg i verdikjeden, for en produksjonsbedrift typisk råvareutvinning, produksjon, distribusjon/transport, bruk og avhending, undersøkes og måles miljøpåvirkningen produktet har. Kartleggingen omfatter alt fra forbruk av energi, vann og naturressurser, til vann-, luft- og jordforurensning/miljøgifter og avfall.

Før du går i gang med en livssyklusanalyse bør du tydeliggjøre formålet med analysen. Har du behov for å kartlegge total miljøpåvirkning av din virksomhet? Eller har du først og fremst behov for å sammenligne ulike produksjonsmetoder eller materialvalg for å kunne gjøre forbedringer der utslippene er størst? Det kan være mange grunner til at man ønsker å gjennomføre en LCA, men hovedmotivasjonen for de fleste vil være å ta mer bærekraftige valg eller redusere risiko. Likevel anbefaler vi at formålet med analysen konkretiseres ytterligere, dette for å bistå til å scope analysen og gi retning i datainnhentingen (se læringspunkt #2 og #3)

Noen ganger vil formålet være å danne et helhetsbilde av verdikjeden for å identifisere vesentlige forbedringsområder. Andre vil kanskje være mest opptatt av å dokumentere miljøpåvirkning opp mot finansielle institusjoner for å sikre gode utlånsvilkår og tiltrekke kapital. Noen ganger er behovet å danne et grunnlag for sammenligning av produkter eller alternative teknologier. Dette kan være for å identifisere bedre alternativer i egen verdikjede eller for å tydeliggjøre bærekraftig posisjonering vis-à-vis eksisterende løsninger i markedet. Eksempelvis for start-ups vil en slik sammenligning kunne utgjøre et viktig salgsargument, samt kunne belyse sentrale valg i etableringen av en ny forretningsmodell.

En livssyklusanalyse fokuserer på helheten fremfor enkeltområder, og kan derfor være et kraftfullt verktøy for en data- og innsiktsdrevet tilnærming til bærekraft. Bedrifter som har foretatt en LCA vil ha mer innsikt i- og kontroll over verdikjeden. De vil slik være bedre rigget for å tilpasse seg krav til utslippsdokumentasjon- og reduksjon i møte med nye strengere reguleringer. Videre vil de kunne drive proaktiv risikostyring i verdikjeden i møte med økt geopolitisk usikkerhet og økende klimarisiko.

Livssyklusanalyse er i sin natur svært komplekst. Når du har klart for deg hva du ønsker å oppnå med analysen, vil neste steg være å avgrense hvor omfattende du trenger å gjøre analysen. Det handler om å scope analysen i bredden og dybden.

Med bredden mener vi hvor langt ut i verdikjeden du vil gå, samt hvilken variasjon du inkluderer. Si at du for eksempel skal i gang med en livssyklusanalyse av en bil. Bilen har sin verdikjede, men det har også hver enkelt skrue, felg, dekk og setetrekk. Disse kan hver for seg produseres, fraktes og avhendes på ulike måter. Noen av skruene kan komme fra resirkulert materiale hos en produsent i Sør-Amerika, andre kan bestå av jomfruelige ressurser fra en leverandør i Asia. Noen av skruene kan løsne på veien og ende opp i naturen, mens noen leveres til gjenvinning og blir til nye skruer. Å vurdere ulike utfall og variasjon vil berike analysen, men samtidig øke kompleksiteten betraktelig.

Med scoping i dybden mener vi å gjøre en vurdering av hvilke typer utslippsparametere du inkluderer i analysen. Trenger du beregninger på utslipp av kjemikalier og gassutslipp til vann og luft, eller er hovedformålet ditt å avdekke det totale CO2-avtrykket? Kanskje er det viktigste å få en oversikt over hvilken miljøpåvirkning din verdikjede har, men ikke nødvendigvis å finregne på alle utslippsparametere.

LCA kan med andre ord gjøres tilnærmet uendelig komplekst. Spørsmålet man derfor bør stille seg er om det er noen verdikjedesteg som er mer kritiske å kartlegge, samt hvor det kan være hensiktsmessig å gjøre antakelser eller estimater for å ta ned kompleksitet.

Når du har avklart hvilke parametere du skal inkludere i livssyklusanalysen, er neste steg å finne tall og informasjon – data - som inngår i analysen. Å gjøre en livssyklusanalyse vil kreve detaljerte, verifiserbare data fra alle ledd i verdikjeden tilknyttet produktet eller tjenesten.

Hvilke kjemikalier brukes for å utvinne materiale som inngår og hvor mye? Hvilke energikilder bruker fabrikken som produserer råstoffet og det ferdige produktet, eller datasenteret du bruker? Hvilket drivstoff bruker bilene som frakter produktet ditt til fabrikk, til butikk eller hjem til kunder, og hvordan er kjørestilen til sjåføren? Dette er bare noen av datapunktene du behøver for å gjennomføre en fullstendig livssyklusanalyse.

De fleste virksomheter utgjør kun ett ledd i en lengre verdikjede. En viktig del av en LCA er derfor å kartlegge og forstå hvilke data du behøver fra partnere eller eksterne kilder, samt hvordan disse dataene kan innhentes og anvendes. Det er også høy risiko for at kilden ikke har nødvendige data i god nok kvalitet eller i tilstrekkelig oppløsning for å brukes direkte inn i LCA-analysen.

For noen datapunkter vil det være vanskelig å innhente konkrete tall eller sette opp målinger, for andre kan variasjonen i datapunktene være stor. Start da med å sette et estimert realistisk mulighetsrom, fra offentlig tilgjengelige tall eller tidligere gjennomførte LCA-er på tilsvarende produkter. Det kan også være hensiktsmessig å foreta en sensitivitetsanalyse for å forstå hvordan variasjon i datapunktet påvirker LCA-en din som helhet.

Kompleksiteten i datainnsamling har medført at det vokser frem verktøy, programvare og spesialiserte tjenestetilbydere som tilgjengeliggjør databaser for tall og beregninger av miljøpåvirkning. EU tilbyr også en plattform som forsøker å tette noe av dette gapet, European Platform on Life Cycle Assessment, for erfaringsutveksling og standardisering av metodikk og data knyttet til LCA.

Bekk jobber med digital produkt- og tjenesteutvikling. Hvordan går man da i gang med en LCA? Benytt gjerne kundereisen som et verktøy for å se hvilke fysiske komponenter som understøtter tjenesten. Alle digitale tjenester har en fysisk komponent - det påvirker hvordan kundene interagerer med den fysiske verden og det gir direkte miljøavtrykk i form av energiforbruk. Ønsker du å lære mer om bærekraftig digital produkt- og tjenesteutvikling så anbefales luke 9 fra julekalenderen.