I Bekks faggruppe Bærekraftslab har vi nesten alltid et agendapunkt på møtene våre som heter «Hva har skjedd siden sist?». Her går vi gjennom smått og stort av makronyheter og små saker som har dukket opp den siste måneden. I denne artikkelen skal vi forsøke å kort beskrive tre store nyheter vi har diskutert i løpet av året som har påvirket bærekraftsarbeidet i 2022 og som vi vet vil være med på å sette preg på bærekraftsarbeidet i 2023.

Usa med historisk klimapakke

I august i år, kom det en stor gladnyhet fra USA. Der ble "Inflation Reduction Act" vedtatt i både Senatet og Republikanernes Hus, som inneholder den største klimapakken i USAs historie. Klimapakken er på hele 370 milliarder dollar, noe som tilsvarer nesten to norske statsbudsjett, og inneholder flere målrettede tiltak for å nå klimamålene.

Eksempler på tiltakene i pakken er:

10 års skattefordeler på investeringer i utbygging av fornybar energi, i hele verdikjeden

Skattefradrag på elbil

Skattefradrag på tiltak for energieffektivisering i hjemmet, eksempelvis solceller på taket, induksjonsovn og varmepumper

Forbedringer av luftkvalitet og drikkevann i fattige nabolag

Tiltakene forventes å kutte de amerikanske utslippene med 42% innen 2030, mot i underkant av 30% før klimapakken ble vedtatt. Effekten av disse kuttene er store, da USA står for hele 14% av verdens utslipp. I tillegg, er det flere viktige følger av klimapakken. Først og fremst, sender det tydelige signaler fra USA som verdensleder om at de tar grep om egne utslipp. Videre, retter flere av tiltakene seg mot innbyggere, spesielt i fattige nabolag, som også har gitt klimapakken en ny demokratisk støtte i befolkningen, som ikke har vært der tidligere ved mer næringsrettede pakker. I tillegg, har flere tro på at skattefordelene knyttet til investeringer vil drive frem ny etterlengtet innovasjon, som resten av verden kan dra nytte av.

Selv om klimapakken er en positiv nyhet, har den også fått kritikk for å ikke være ambisiøs nok, og at flere kompromisser har blitt inngått for å lande avtalen. Selv om USA fortsatt ikke sikter mot et kutt på 50% mot 2030, velger vi likevel å være optimistiske til hva som kan komme ut av den og anser den som en stor milepæl i 2022.



Europas "grønne giv"

European green deal (på norsk oversatt til “Grønne giv”) er en strategi som utarbeides av EU for å sikre et mer bærekraftig og konkurransedyktig Europa. Initiativet ble startet i 2019 og går på tvers av ulike industrier og områder, med mål om et klimanøytralt Europa innen 2050. Strategien søker å løse komplekse problemstillinger knyttet til klima og miljø og er en viktig del av EUs implementering av FNs 2030-agenda og bærekraftsmålene. Norge støtter Europas grønne giv og vil bli direkte påvirket av reguleringene og tiltakene. Her er tre utvalgte høydepunkter fra strategien.

Forbud mot PFAS

Som en del av EUs kjemikaliestrategi jobbes det med å forby en rekke kjemikalier, blant annet per- og polyfluorerte stoffer (også kalt PFAS). Dette er en gruppe (på ca. 7000) menneskeskapte, kjemiske stoffer med høyt fluorinnhold som ikke brytes ned i naturen. De har derfor også fått kallenavnet: ”evighetskjemikalier”. Forskning viser at disse stoffene kan være helseskadelige og hoper seg opp i kroppen og i naturen.

Det har vært flere runder med forbud mot disse stoffene og i enkelte land er de allerede forbudt. Selv om utslippene har sunket betraktelig brukes fortsatt stoffene i en rekke produkter som tekstiler, matemballasje, kjøkkenutstyr, kosmetikk, skismøring og brannskum. Kjemikaliene brukes i dag for å øke vann- og fettbarrieren til for eksempel allværsjakker eller stekepanner.

Sammen med Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland jobber Norge med å foreslå og forby hele gruppen av per- og polyfluorerte stoffer, potensielt flere tusen kjemikalier, ifølge Miljødirektoratet. Endelig vedtak vil fattes i 2025. Om du vil unngå disse kjemikaliene kan du velge svanemerkede produkter. 



Krav til tekstilindustrien

Årlig kastes rundt 5,8 millioner tonn tekstiler i EU, dette tilsvarer 11,3 kg pr person, ifølge EU. Industrien krever betydelige ressurser som vann, kjemikalier, materialer (syntetiske og naturlige) og energi som igjen fører til enorme utslipp. I tillegg resirkuleres under 1% av materialene brukt til å lage klær til nye klær. Dette gjør klesindustrien til den 4. mest forurensende i verden, etter mat, bolig og mobilitet.

Heldigvis er det lys i tunnelen: “Strategi for bærekraftige og sirkulære tekstiler”. Dette er en av fire leveranser i EU-kommisjonens pakke for et mer sirkulært samfunn. Blant de foreslåtte tiltakene er; krav til design slik at tekstiler kan vare lengre, forbud mot destruering av utsolgte og returnerte tekstiler, digitale produktpass for å forbedre produktinformasjon og produsentansvar, som betyr at produsentene må bidra til å finansiere systemer for innsamling og resirkulering. Tekstilene skal også inneholde mindre fiberblandinger slik at de blir lettere å materialgjenvinne, og det skal brukes mer materialgjenvunnet fiber, i følge Miljødirektoratet. Utvidet produsentansvar er ventet i 2023, med et økende antall krav og forskrifter frem mot 2025.

REPowerEU- Europas kriseplan for energi

Russlands invasjon av Ukraina førte tidligere i år til store utfordringer og total forstyrrelse av det globale energimarkedet. Som en respons la EU i mai frem planen “REPowerEU”. Planen skal sikre at Europa blir uavhengige av fossilt brensel fra Russland raskest mulig. Ambisjonen er også å akselerere det grønne skiftet og sikre rimelig, sikker og bærekraftig energi til Europa, ifølge NHO. Tiltakene går ut på å spare energi, produsere grønn energi og diversifisere energiforsyningen. På kort sikt inkluderer det å fylle opp gasslagrene (som ble gjort tiddligere i år), etablere nye energipartnerskap med pålitelige leverandører, øke produksjonen av biometan og sikre rask utrulling av sol- og vindenergiprosjekter og fornybar hydrogen. Planen gir fornybar energi et skikkelig dytt i riktig retning!



Et grønnere statlig eierskap

Regjeringen publiserte nylig en eierskapsmelding som blant annet sier noe om hvorfor staten eier selskap direkte, hva de eier og hvilke krav de stiller til selskapene. Årets eierskapsmelding heter «Et grønnere og mer aktivt eierskap» og skjerper blant annet tydelig kravene til selskapene knyttet til selskapsstrategi, forpliktende klimamål og rapportering.

Regjeringen krever blant annet at alle selskap har som mål om å nå netto nullutslipp innen 2050, og at FNs bærekraftsmål skal benyttes som rammeverk for å integrere bærekraft i selskapsstrategien. For å sikre at selskapene jobber mot et netto nullutslippsmål, krever nå regjeringen at selskapene setter seg vitenskapsbaserte mål med tilhørende handlingsplan for hvordan de skal kutte i tråd med målene sine. 40 av 70 statlige selskap har allerede uttalte klimamål, men bare i underkant av 10 selskap har som mål å nå netto nullutslipp innen 2050 og kun to selskap har klimamål basert på faktisk vitenskap. I tillegg må alle selskapene i statens portefølje rapportere om sine direkte og indirekte klimautslipp hvert år, samt klimarisiko.

Det blir spennende å se hvordan de statlige selskapene klarer å ta dette inn i virksomheten. Det vi er sikre på, er at de fremover må inkludere miljømessige og sosiale aspekter i alle sine strategier, målsetninger, investeringer og drift.



Relaterte kilder:

Eierskapsmeldingen:https://www.regjeringen.no/contentassets/b45b4a63e301435293bd1b10d1ede45b/no/pdfs/stm202220230006000dddpdfs.pdf

PFAS:https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/kjemikalier/reach/restriksjoner-under-reach/forbud-mot-pfas/

https://www.nrk.no/trondelag/evighetskjemikalier-_pfas_-regner-ned-over-hele-kloden-1.16058796

EUs tekstilstrategi: https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2022/april-2022/eu-vil-gjore-tekstiler-mer-barekraftige/

https://www.miljodirektoratet.no/hoeringer/2022/mars-2022/eu-kommisjonens-strategi-for-barekraftige-tekstiler-/

https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/QANDA_22_2015

Faktaark: https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/fs_22_2017

REPowerEU: https://commission.europa.eu/strategy-and-policy/priorities-2019-2024/european-green-deal/repowereu-affordable-secure-and-sustainable-energy-europe_en

https://www.nho.no/tema/energi-miljo-og-klima/artikler/2022/repowereu--europas-kriseplan-for-energi/

Tre bærekraftige gladsaker fra 2022

Dagens designtips er en artikkelserie hvor forskjellige designere fra Bekk snakker om jobben de gjør, hvilke utfordringer de møter på og runder av med et godt tips 💡

Hvem er jeg?

Linda

40 år

Fra Nøtterøy

Studerte industriell design på NTNU

Jobbet som designer i 15 år

Hvorfor jeg ble designer? 
Jeg hadde lyst til å en dag kunne peke på noe og si: den har jeg laget!
As it turned out...jeg var aldri spesielt god på den der ...lage-delen, når det kom til fysiske ting. Modellene mine var alltid blant de styggeste. 

Hvor jeg jobber nå? 
Jeg er hos OBOS, i digitalavdelingen der. 
...Og så er jeg jo avdelingsleder for en gjeng på rundt 75 pers, omkranset av en gjeng på oppunder 500, så en del av dagen min går litt med på å følge med på det som skjer der, og. 

Hva gjør jeg, og hvordan?

Jeg gjør litt diverse, egentlig. Av og til (ganske ofte, i grunn) kjennes det ut som jeg ikke gjør noe annet enn å tasse rundt i etasjene med en kaffekopp og plapre litt om de forskjellige løsningene våre, om mål og måling, og hva vi burde diskutere. Jupp - prater en del om hva vi burde prate om...det føles jo ikke alltid sånn megaproduktivt ut. 

...men det som er gøy og motiverende med det: 

Jobbhverdagen min flyter på en måte oppå en tanke om at det jeg gjør - det jeg har lyst til å gjøre - er å bidra til digitalisering av Norge. Jeg tenker liksom det, at det vi lever av når oljen tar slutt, og eldrebølgen ikke bare er en bølge, men mer stigningen av et havnivå, er den effektiviseringen vi får til gjennom bedre selvbetjening, bedre informasjonsflyt og bedre gjennomføring av tjenester. Så når jeg tasser rundt der med kaffekoppen min, er de samtalene jeg har bundet i det på et eller annet vis. 

Jeg har samtaler - formelle og uformelle - om hvordan vi jobber. Av og til er de samtalene...litt monologbasert. Jeg innrømmer det. Men av og til - og det er gøyest - er de skikkelig gode diskusjoner om hvordan vi burde gjøre ting. Jeg vil jo at vi jobber best mulig - at tiden vi putter inn faktisk blir til noe. Dessuten motiveres folk av å jobbe godt. 

Jeg prater også med folk - om dem og hvordan de har det, og om andre og hvordan de har det. Digitaliseringsverktøyene våre er fremdeles først og fremst folk. Folk som jobber med folk - og det er ikke bare lett! Å følge opp folk og team og hvordan det går og hjelpe dem med å få det bedre med seg selv og hverandre er en superviktig del av digitaliseringsarbeidet. 

Og så diskuterer jeg ofte - så ofte jeg kan - hva vi lager. Og hva vi burde lage. Og hva vi ikke burde lage. Det er både strategiske diskusjoner, om hvilke løsninger og tjenester som er riktig å putte tid i, og helt operasjonelle diskusjoner, minutt for minutt, om prioritering av den ene lille fiksen over den andre lille featuren. Det er ikke vits å lage ting ingen har bruk for eller får noe igjen for at vi har laga.

...det som er utfordrende og vanskelig med det:  

Siden jeg har tråkket meg stadig lenger vekk fra å selv lage ting, til å støtte opp under andre - og mange - som sammen skal lage ganske komplekse systemer, er materialet jeg jobber med gått fra å være relativt enkle som plast, metall og tre, til å være det vanskeligste materialet som finnes: folk. 

Det er også det materialet som gir mest tilbake når det først funker. Men veien dit kan være lang - og tung! Når det ikke bare er nok at jeg bruker ting jeg vet og kan for å få til det jeg vil, men krever at jeg bruker alt jeg tror og føler og tenker, både om det vi gjør, meg selv, og om de jeg jobber med...da kan det fort bli lange og ganske slitsomme dager. 

Å hjelpe folk med å lære seg å jobbe litt annerledes, enn videre å tenke litt annerledes - dét tar tid! Og det som kan ha føltes som en kjempebra prat den ene dagen som fikk meg til å tenke "å, nå har det løsnet!" kan være som dugg for solen den andre, og det kjennes ut som vi har rykket tilbake til start. Og sånn går det, liksom, i rykk og napp, dag for dag. Den aller tøffeste utfordringen er nok den å grave frem den indre motivasjonen til å fortsette å prøve, etter ukesvis med tilsynelatende lite fremgang. Ikke minst fordi det ikke akkurat er noen eksakt vitenskap det vi holder på med - jeg har ingen harde bevis, hverken overfor meg selv eller andre, på at det jeg mener og sier og tror faktisk funker og vil hjelpe oss med å gjøre ting bedre. Av og til føles det som det eneste jeg egentlig bringer til torgs, bare er at jeg vil noe. Og det føles som ganske lite å ha med seg i ryggsekken. 

Hvilket tips ville jeg gitt meg selv i starten av oppdraget karrieren?

Hadde jeg kunne skru klokka tilbake, til desember for 15 år siden, da jeg var helt fersk som interaksjonsdesigner, nyutdanna sivilingeniør, i et fag som selv var rimelig ferskt, ville jeg sagt til meg selv: Slapp av. Du har sinnsykt mye å lære.

 


24-Dec

Today's posts

Tre bærekraftige gladsaker fra 2022

Dagens designtips