Prøv OST før jul

Opportunity Solution Tree ble popularisert av Teresa Torres som et verktøy for å hjelpe produktteam å finne de beste løsningene for de mest verdifulle mulighetene eller problemene som ligger foran dem. Metoden gjør det enklere å unngå vanlige fallgruver som å hoppe til løsninger for tidlig (byggefella), bruke for lang tid på analyse før eksperimentering (analysefella), eller å bruke for mye tid på å løse feil problem.

OST er én måte å gjøre dette på, og metoden består av fire hovedkomponenter:

1. Ambisjon - start med å definere et klart og konkret mål. Dette gir retning for resten av prosessen.
2. Muligheter eller Problemer (Opportunities) - identifiser en rekke muligheter, problemer eller brukerbehov som kan hjelpe deg å nå målet. Dette trinnet krever forståelse for domenet og brukerne, gjerne fra allerede skaffet innsikt.
3. Løsninger (Solutions) - generer ulike løsningsideer for hver identifisert mulighet.
4. Eksperimenter - finn eksperimenter som lar oss teste løsningen for å verifisere at den faktisk fungerer i virkeligheten. Dette blir typisk utviklingsoppgaver.

Disse elementene settes sammen i et tre, og teamet velger den stien i treet de til enhver tid har mest tro på. Eksperimentene utvikles og testes i produksjon. Gir eksperimentene ønsket effekt, fantastisk! Vi er ett steg nærmere suksess. Hvis ikke, prøv et nytt eksperiment. Fortsett slik til ambisjonen er nådd eller tålmodigheten tar slutt.

La oss gå gjennom hvordan OST kan benyttes i et produktteam. Vi antar at teamet er tverrfaglig, i det minste har kompetanse både på utvikling og design, har et produkt som kan endres i produksjon, og at effekter av produktet kan måles (kvalitativt eller aller helst kvantitativt).

Første steg er at teamet og organisasjonen er enige om en ambisjon. Ambisjonen er effekten vi ønsker fra det vi lager. Dette kan være forretningsverdi (verdi for organisasjonen), brukerverdi (brukerne får brukt produktet til noe nyttig) eller helst begge deler samtidig. Ambisjoner kan selvfølgelig være svært ulike fra sted til sted, men tradisjonelt har vi tre forskjellige arketyper av ambisjoner:

• Læringsambisjoner - når vi tar fatt på noe nytt og ikke vet nøyaktig hva vi burde oppnå eller hva som er realistisk.
• Hypotesedrevne Ambisjoner - når vi vet godt hva vi ønsker å oppnå, men er usikre på veien dit.
• Milepælsambisjoner - når vi vet godt hva vi ønsker å oppnå, og vi har en god idé om hva som må til for å nå den ambisjonen.

Hvilken type ambisjon som gir mening for teamet, kommer an på graden av forståelse og modenheten til teamet og organisasjonen. Milepælsambisjoner passer for godt utforskede problemstillinger, læringsambisjoner når vi er usikre. Hypotesedrevne ambisjoner passer oftest.

Ambisjonen vi velger kan komme fra en eksisterende målstyringsprosess, for eksempel en ambisjon eller en nøkkelindikator fra OKR, men den må uansett ha visse egenskaper:

• Den gir mening alene, skaper fokus og gjør det lettere å si nei.
• Den har potensialet til å være viktig og levere verdi.
• Teamet kan påvirke utfallet av ambisjonen.

Særlig det siste punktet er viktig. Team som har ambisjoner uten å kunne påvirke dem, har dårlige rammevilkår for å kunne lykkes.

Nå er det på tide med minst én workshop med hele teamet og andre interessenter med dyp domenekunnskap. Her er ingen ideer feil; målet er å få opp mange forslag til muligheter og problemer først, deretter løsningsidéer. Teamets tverrfaglighet skal skinne, og alle teamets medlemmer må bidra med sin kompetanse og fantasi.

Miro eller en annen digital tavle er fint for å dokumentere det teamet kommer fram til, men en analog sesjon med post-its er også en klassiker. Bare husk at workshop-deltagerne må føle seg trygge på at deres bidrag blir tatt med videre. Glemte lapper på workshop-gulvet har lav verdi.

Her skal løsningsrommet utforskes, og kunsten er å faktisk tørre å gå dit de gode forslagene er. Glem backloggen, tenk ut av boksen og vær kreativ. Utvelgelse og realitetsorientering kommer etterpå.

Dette er det siste steget før faktiske endringer i produktet. Det kan gjennomføres i samme workshop som nevnt over, eller i en egen sesjon. Som før er det grønn sone, men dette steget er hakket vanskeligere: eksperimentene skal faktisk gjennomføres, og resultatene av dem må være målbare (eller i alle fall objektive nok til at vi kan si om de lyktes eller ikke).

Eksperimenter er faktiske endringer i produktet som, hvis de er presise og gjennomføres med suksess, vil muliggjøre løsningen og dermed redusere et problem eller realisere en mulighet på veien mot ambisjonen.

Alle punktene settes sammen til et tre, og utvelgelsen kan begynne!

Vi velger én sti å utforske først. Første steg er lett, ambisjonen står allerede fast. Så velger vi én mulighet/problem, én av dets løsninger og ett eksperiment som kan validere løsningen.

Dette valgte eksperimentet er det første teamet skal jobbe med.

Utvelgelsen kan være vanskelig og bør baseres på hele teamets ekspertise. Et produktteam er dog ikke et demokrati, så ikke nødvendigvis la dot-voting eller andre konsensusprosesser bestemme det endelige valget. En god produkt- eller teamleder sørger for at de forskjellige fagfeltene i teamet bidrar med sitt, og sikrer at valget tas basert på kunnskap og faglig intuisjon, og ikke minst, raskt!

For å kunne velge det rette eksperimentet å starte med, er det lurt å vurdere gjennomførbarheten. Kan vi gjennomføre dette eksperimentet med en gang, eller er det noe som hindrer oss? Jo raskere eksperimenter kan verifiseres i produksjon, jo større er muligheten for å lykkes med å skape verdi.

Opportunity Solution Tree er en kraftig metode for produktteam som ønsker å ta informerte beslutninger basert på brukerinnsikt og data. Den hjelper team å fokusere på de mest verdifulle mulighetene og samtidig verifisere løsninger effektivt og systematisk. Ved å integrere OST med andre metoder som OKR, kan vi sikre at vi både setter de riktige målene og finner de beste måtene å oppnå dem på. Metoden øker synligheten av kompleksiteten i domenet rundt teamet, og gjør det enklere å både kommunisere med organisasjonen og å faktisk levere reell verdi i den virkelige verden.