Smittestopp antemortem

I mars 2020 var det krise. Både kunnskapen om koronaviruset og pandemiberedskapen var mangelfull. De mest inngripende tiltakene siden krigen ble innført.

Hvordan lykkes med innovasjon i en slik krisesituasjon, i et ukjent landskap? Det finnes ingen fasit, men en mye brukt oppskrift ser omtrent sånn ut:

1. Generer så mange ideer som mulig.
2. Lag prototyper for de mest lovende ideene, side om side.
3. Få tidlig tilbakemelding fra reell bruk.
4. Gå videre med de løsningene som gir verdi.
5. Gå til steg 3.

Utviklingen av SmittestoppV1 låste seg fra starten på et løsningsmønster. Framfor å heve blikket eller invitere andre til å bidra, hoppet myndighetene ned i skyttergrava og kastet granater på kritikerne. Mulighetsrommet for innovasjon ble lukket. Til jul kom riktignok SmittestoppV2 med innovasjonen desentralisert kontaktsporing. Det åpnet opp for Anonyme Tokens, et eksternt bidrag for innebygd personvern. Deretter stoppet maskineriet helt.

Smittestopp har gitt oss skylapper. Mulighetstrommet er større. Hva med desentralisert besøksregistrering, ultra-wideband framfor bluetooth og spesiallagede armbånd eller brikker framfor telefoner? Dette er bare noen få eksempler på ideer, gitt at vi ønsker å innovere med tanke på framtidig digital smittesporing.

En kollega skrev om Smittestopp april 2020, etter at ideen var kjent, før selve appen var lansert (mine redigeringer og uthevinger):

Mange avfeide denne innvendingen, og argumenterte med dugnadsånd og krise. Ved lansering av SmittestoppV1 så det ut som de skulle få rett. Men nedlastingene stoppet brått, og utbredelsen er milevis unna de 60% av befolkningen som var målsetningen.

I tillegg til helbom på brukermassen, har myndighetene gjort en klassisk tabbe: Et digitalt produkt blir aldri ferdig! La oss ta et eksempel. Aftenpostens overskrift er "Under 1 av 20 smittetilfeller deles i Smittestopp-appen", og FHI uttaler at "...men det virker også som at ikke alle som blir smittet, husker å varsle gjennom appen". Hvordan kan man få flere til å varsle når de er smittet? Nedenfor er informasjonen man får på Helsenorge ved positiv test:

Her er det ingen oppfordring til å varsle med Smittestopp. Det er heller ikke nevnt på lenken "Se hva du må gjøre for å beskytte andre".

Etter at SmittestoppV2 ble lansert, har den fått seile sin egen sjø. Digital produktutvikling krever fortløpende lytting, læring og forbedring fra vugge til grav.

Systemtenking lærer oss at vi må se på helheten, ikke de ulike delene systemet består av. I sin enøyde teknologioptimisme så myndighetene bort fra at appen er en begrenset del av en sammensatt helhet. Det sosiotekniske systemet, mennesker og tillit, ble enten glemt eller tatt for gitt. Tekniske løsninger lever ikke isolert fra samfunnet de skal brukes i.

Mangelen på systemtenking stammer sannsynligvis helt fra den opprinnelige forskningsartikkelen fra Coronavirus Fraser Group ved Oxford-universitetet, som har hatt enorm innflytelse internasjonalt. Den presenterer en teoretisk matematisk modell, med en hypotese om at en app kan stoppe spredningen av viruset:

Vi vet nå at Smittestopp ikke er en game-changer. Systemtenking-perspektivet kunne allkevel gitt oss bedre svar.

Nordmenn har stor tillit til myndighetene. Historien om Smittestopp ga oss to fundamentale lærdommer om tillit:

1. Myndighetene kan ikke ta befolkningens tillit for gitt. Tilliten i det norske samfunnet er bygget opp over lang tid, basert på rettferdighet, åpenhet, demokrati og menneskerettigheter. Men tilliten forsvinner som dugg for solen når den blir misbrukt.
   
2. Tillit kan ikke være en unnskyldning for å bryte personvernlovgivingen. Myndighetene kan ikke si "fortell oss alt, stol på oss, vi skal ikke misbruke informasjonen om deg" som begrunnelse for å høste uforholdsmessige mengder personopplysninger om oss.

Årsaken til SmittestoppV1-havariet var brudd på personvernlovgivingen. At helseministeren og FHI i etterkant forsøkte å hevde at de allikevel var på rett side av loven er flaut, trist og skummelt. Myndigheter og politikere trenger et kompetanseløft på personvern.

At personvernet landet på riktig side i historien om Smittestopp, bør vi alle være glade for.

Den viktigste lærdommen fra Smittestopp er at vi må investere i framtidig beredskap. Det bør ikke baseres på ensidig teknologioptimisme, men en helhetlig tilnærming innenfor rettstatens rammer. Ved å ta lærdom fra innovasjon, produktutvikling, systemutvikling, tillit og personvern, kan man sannsynligvis finne gode teknologibaserte løsninger som bidrar i kampen mot framtidige pandemier.