Se for deg at du er en student som leter etter sommerjobb og ser at alle stedene du ønsker å søke krever portfolio. Du har et par prosjekter gjennom studiet basert på en teoretisk problemstilling, og har kanskje laget et par skisser i Figma. Kan vi som bransje hjelpe disse studentene slik at de får mer relevante prosjekter på sin portfolio?

Praktisk erfaring? Hvorfor det?

Praktisk erfaring står høyt på ønskelisten fordi vi i bransjen setter dette som et krav i stillingsutlysningene vi har på sommerjobb og fast jobb etter endt studie. Vi spør om portefølje, og underveis i intervjuene ber vi de tenke tilbake på erfaringer de har gjort seg selv tidligere.

Jeg husker godt frustrasjonen rundt hvordan man skaffer erfaring fra studietiden. Det føltes på mange måter som en vond sirkel. Øystein Sundes strofe “Jeg har en loddebolt som ikke virker, den må loddes med seg sjæl” dukker opp i hodet mitt. For å få jobb trenger man erfaring, men for å få erfaring trenger man en jobb.

Praktisk erfaring eksemplifiserer også hverdagen i jobb. I er et ungt, bredt felt med mange tolkninger av roller, ansvar og titler. Er det en forskjell på en interaksjonsdesigner og en UX-designer? Hvem har ansvar for å bestemme retningen til løsningen man lager? Hvor viktig er det visuelle? 

Hvordan skal studentene forholde seg til dette? 🤔

Hvordan kan vi i bransjen bidra?

En måte vi gjør dette i Bekk er gjennom UXCUP: en konkurranse i kreativ problemløsning siktet mot studenter innenfor linjene for brukersentrert design i hele Norge. Studenter fra de store designlinjene i Norge melder på et lag, som jobber seg gjennom oppgaver innenfor brukerinnsikt, brukeropplevelse, produktutvikling og teamarbeid. De beste lagene går videre til en finale, hvor man i løpet av en helg jobber lagvis med en problemstilling fra en ekte kunde. Lagene må holde kundemøter, gjøre datainnsamling, og jobbe ut behov. Dette skal pakkes sammen i et konsept som pitches til en jury mot slutten av helga.

Vi mener opplegget har verdi fordi lagene blir kjent med og får erfare problemstillinger vi møter på i hverdagen som interaksjonsdesigner. Caset i finalen gjør også at de får verdifull erfaring ved å jobbe med en ekte kunde som har en mer reell problemstilling enn det man ser i et typisk hobbyprosjekt eller skoleoppgave. Finaleopplegget drar også deltakerne gjennom aktiviteter en kanskje ikke ville brukt mye tid på i et typisk porteføljeprosjekt som har et stort fokus på skisser og arbeid i f.eks. Figma.

Erfaring skapes også fordi deltakerne må jobbe tett sammen i lagene, og må prioritere hardt underveis i diskusjoner og ideering på grunn av den korte tiden. Underveis får de coaching, råd og tilbakemeldinger fra erfarne designere, slik at man også får en god arena for refleksjon utenfor rammene til konkurransen.

Veien videre

Konseptet UXCUP har Bekk holdt årlig siden 2013 med større eller mindre endringer underveis. Videre ser vi et stort potensial om man ser utover vårt eget fagfelt. Kan vi trekke inn studenter fra utviklerlinjene og sette de sammen i tverrfaglige team? Hva med å jobbe smidig med kontinuerlige leveranser? Klarer vi lage oppgaver der de må jobbe sammen i et produktteam?

Hvordan gi designstudenter praktisk erfaring

Dagens designtips er en artikkelserie hvor forskjellige designere fra Bekk snakker om jobben de gjør, hvilke utfordringer de møter på, og kanskje kommer med et lite tips.

Hvem er jeg?

Da jeg valgte å studere industriell design var det først og fremst fordi det var et av de studiene der jeg kunne kombinere interessen for realfag, men også tegning og kreativitet. Nå liker jeg best sistnevnte.

Hva gjør jeg (og hvordan)?

Jeg jobber for Statens Vegvesen med å lage fremkommelighetstjenester for trafikanter. Det vil si en nettside som gir trafikanter informasjon om hva som skjer på veiene i Norge.

Det jeg liker godt er at veldig mye av det vi jobber med er nytt for vegvesenet. Vi møter på mange utfordringer rundt organisering av team og fordeling av arbeidsoppgaver og det veldig lærerikt å være med på. Selv om det fører med seg en del rot og usikkerhet, er alle veldig positive og har tro på prosjektet!

En utfordring er at vegvesenet er en stor organisasjon der det kan være lang vei med mye politikk og avklaringer mellom idé og gjennomføring. Så her må jeg stadig jobbe med meg selv for å være tålmodig.

Hvilket tips ville jeg gitt meg selv i starten av prosjektet?

Jeg ville sagt til meg selv “ikke bruk tid på å lage as-is-skisser”, det tar masse ekstra tid å oppdatere, og dessuten er det mye gøyere å sitte med frontend-utvikler og finne ut av ting sammen !

Dagens designtips

Do you want to make an online multiplayer game, but don't want to struggle with making a server? Firebase might be your solution!

Whether you are making a game of your own design, or just want to implement your own version of chess, taking the step from two players sitting in front of the same computer to playing online might seem daunting. You need a server for that, right? And you’d really prefer it if you could just write game logic and make everything look pretty in React. Well, Firebase has got you covered – at least to an extent.

Use Firebase

Firebase is perhaps most known for being a place where you can quickly and easily deploy your first React app without having to spend any money. While ease of deployment certainly helps, the real value for your online game lies in Firebase’s Cloud Firestore.

Cloud Firestore is a NoSQL cloud database that offers data synchronization through real-time listeners, meaning any connected device can instantly receive all changes made to the database. To make your game fully online, all you have to do is write your game state to Cloud Firestore, make your clients listen to changes in said game state, and you’re golden!


For All your Multiplayer Needs

Setting up the database and connecting your React/Java/Go/Ruby/Flutter/Unity/…-application to it is very straightforward. Really – read the docs – you’ll be writing to your brand new Firestore in half an hour.

Your Firestore consists of collections, which contain documents, which again contain the data you will be reading and writing. Firestore having a NoSQL data model means you can write data exactly how you want: Documents go in – containing everything from simple strings to complex nested objects – and documents come out. Very handy when your game state attempts to get out of hand.

Using a chess game as an example, making a move might look something like this:

const gameRef = doc(db, 'gamesCollection', 'gameState1');
setDoc(gameRef, { C4: "White King", C3: null }, {merge: true});

The first line specifies the document called gameState1 in the gamesCollection-collection as the one we want to be writing to.
Writing the second line to the database would indicate the white king piece moves to square C4, leaving square C3.  Realistically, the gameState1 document contains fields for every square on the board, in addition to tracking things like who is the active player. The merge at the end of line 2 ensures only the C3 and C4 fields are updated, all others remain unchanged.

Setting up a listener to receive changes in real-time is just as simple

cons unsubscribe = onSnapshot(doc(db,'gamesCollection', 'gameState1'), (doc) =>     {console.log("Game state: ", doc.data());
}); 

Of course, instead of simply outputting the data to the console, you are now free to do whatever you want with – perhaps update your frontend to show the white king piece on square C4.

And that’s all there is to it. Write your game state to Cloud Firestore and set up listeners to receive changes and update your frontend immediately after your opponent makes a move.

Well … Perhaps not All

So, just slap a Firestore on it and you’re good? Well, depending on the type of game you are making, not necessarily.

Firestore lends itself well to a certain genre, namely board games or slow-paced strategy games with a relatively low frequency of discrete actions and a relatively low number of moving pieces. While Firestore largely provides updates in real-time, it is still a database, and having two or more players competing for several writes a second can certainly lead to a responsiveness players might find lacking.
A high number of moving pieces isn’t a problem in and of itself – though your wallet might disagree. Firebase’s pricing model is based on the number of reads and writes made, so think twice before you deploy Chess 2: Sparta with 300 pawns! Still, if money isn’t an issue it should theoretically be possible to implement something as complex as the Civilization games.

If, however, you are looking to implement a new fast-paced shooter, I’m afraid Firestore will not be able to help as much. While tracking continuous 3D movement and ballistics in a database certainly is an interesting challenge, I believe that is a task best left as an exercise to the reader.







Serverless Online Multiplayer with Firebase

Say you want to open a project in VS Code, or in IntelliJ IDEA, or maybe you want to navigate to one of several projects in Google Cloud.

If you are currently spending more than five seconds to find what you are looking for, this blog post is for you.

If you are using a Mac and you are not using Alfred, you are missing out. Alfred is a Spotlight replacement on steroids, and the free version gives you an incredible tool for searching your files or the web.

To whet your appetite, here are some useful commands:

Type "find x" to start searching for a file and then press enter, and your file will be revealed in Finder. Handy!

Type "open x" to search for any file or folder and open it in a relevant program. Spotlight can't do this!

Type "define x" to find the meaning of a word. No longer will you be ignorant of the meaning of "octothorpe", "petrichor" or "sillage"!

However, the real fun starts with the Alfred Powerpack. I promise I'm not sponsored by Alfred, it is just that good!

With the Powerpack you can make your own workflows, but more importantly you can partake in a plethora of pre-made plugins from the Alfred community. Today I will share some of my favorite workflows with you, dear reader.

Open any GitHub Repo

Find and navigate to public and private repos by entering "gh" and a search term. This one saves me a lot of time!

Check out https://github.com/gharlan/alfred-github-workflow for info on how to install it. Requires a tiny bit of fiddling (and installing PHP), but it's definitely worth it for the time it saves!

Open a project in Visual Studio Code

VS Code is perhaps the tool I use most during a working day, often jumping between folders and projects. With "code ..." I can find and open a folder as quickly as possible.

There are several workflows to choose from; I use the one from https://github.com/alexchantastic/alfred-open-with-vscode-workflow, but feel free to try any other and find one that works for you.

Open a project in IntelliJ IDEA (or any other Jetbrains IDE)

Quite similar to the VS Code one, this workflow lets you jump straight into a matching IntelliJ project using "idea ...". Can also be used with any other JetBrains IDE like PyCharm or Rider. Grab it at https://github.com/bchatard/alfred-jetbrains and start saving time today!

Open a specific service in a Google Cloud Project 

This one is probably my favorite for the amount of time it has saved me. For anyone working with GCP, I imagine your workflow to be something like this:

Open console.cloud.google.com in a browser

Navigate or search to find your project

Click or search to find your service

Unfortunately, each one of these steps have quite a delay to wait for things to load.

Now, with https://github.com/jarlefosen/alfred-gcloud-shortcuts, you only have to type "g", and it will automatically remember your most recent GCP projects and services, and let you search them. Saves me 15 seconds every time, which does add up.

I hope these Alfred tips and workflows will give you a flying start, and if you don't find a workflow you are looking for, why don't you start making your own?

Let Alfred accelerate your actions!

OKR har vært i vinden lenge, og stadig flere opplever usikkerhet og utfordringer med OKR i samspill med organisasjonens opprinnelige KPIer. Er det mulig å kombinere de ulike målstyringsverktøyene på en effektiv måte, eller bør man holde seg til en av dem?

Tradisjonell målstyring

Målstyring eller målstyrt ledelse er svært utbredt og handler i bunn og grunn om tre steg:

Definer en retning for organisasjonen med tydelige målsetninger

Diskuter og bli enige om hva som skal til for å nå målsetningene, hvilke aktiviteter som bør gjennomføres og beslutninger som må tas

Gjennomfør det dere ble enige om og mål resultatet

I tillegg til disse tre punktene er en sentral del av målstyringen å lære av de erfaringene som gjøres og endre styringen basert på ny kunnskap.

Bruk av KPIer har lenge vært brukt for å ta temperaturen på hvordan driften går. Dersom noen KPIer ikke treffer målsetningene, vurderes det å gjennomføre tiltak. Ofte kan opplevelsen være at det er mange måltall som er verdt å måle, og det derfor ender opp med å bli svært mange KPIer. I tillegg har det en tendens til å bli lagt ekstra fokus på de finansielle KPIene. Som et svar på det litt ensformige fokuset på finansielle KPIer, kom balansert målstyring. Balansert målstyring retter fokuset mot fire styringsperspektiver: finansielt, kunde, prosess, og vekst og lærings perspektivet. Dette for å gi et mer helhetlig bilde.

Figuren gir en svært enkel skisse for hvordan balansert målstyring kan settes opp med en KPI for hver styringsparameter for en produksjonsbedrift. For enkelthets skyld vil både tradisjonelle KPIer og balansert målstyring omtales som KPIer videre i denne teksten.

Hvorfor komplisere målstyringen med OKR?

Når KPIer er implementert og godt innarbeidet i organisasjonen, kan det være krevende å innføre et nytt målstyringsverktøy som OKR. Hvorfor er det likevel mange som tar seg bryet? Det er fordi OKR har flere gunstige effekter som er godt dokumentert ved effektiv og riktig bruk. Noen av dem trekkes frem under, men merk at dette hverken er en uttømmende liste, eller en beskrivelse av hvordan OKR benyttes.

Hyppigere iterasjoner gir raskere tilbakemeldinger og mulighet for å justere prioriteringer og tiltak ofte. Dette bidrar til å ta ned risiko for å velge feil mål og tiltak, og øker evnen til å justere kursen mellom større strategiprosesser.

Tydeligere fokus, gjennom et begrenset antall objectives, som tvinger frem en nødvendig prioritering for å få fart på de områdene som er viktigst.

Økt motivasjon blant de ansatte, som i stor grad kan påvirke hvilke mål som settes og hva som er fokuset i arbeidshverdagen. Gjennom selv å prioritere hvilke oppgaver som skal gjøres får de også større eierskap.

Bedre samhandling på tvers i organisasjonen med transparente mål og tiltak. Ved overlappende interesser mellom team og enheter, kan felles mål eller nøkkelresultater benyttes for å synliggjøre avhengigheter og fremme økt samarbeid.

Tilrettelegger for smidig kultur og prinsipper og moderne strategitankegang. OKR muliggjør tight-loose-tight-ledelse gjennom å sette en tydelig retning, men samtidig lar de ansatte og de som «vet best» definere hvordan.

Det er med andre ord mange grunner til å ønske å sette i gang med OKR, men det kan være krevende å se for seg hvordan dette skal kunne erstatte KPIer helt. En mulighet er å vurdere hvordan man kan etablere et godt samspill mellom KPIer og OKR.

Hvordan få det hele til å henge godt sammen?

For å lykkes med å kombinere bruk av OKR og KPIer, er det viktig å anerkjenne forskjellene i målstyringsverktøyene. I tillegg er det nødvendig å være tydelig på hva de ulike verktøyene skal og ikke skal brukes til, og unngå fallgruver.

I tabellen under er det oppsummert noen nøkkelegenskaper ved de to målstyringsverktøyene. Det er tydelig at de støtter opp under en del ulike behov.

Den tydeligste linken mellom de to verktøyene kommer ofte når en KPI underpresterer. Dersom det er viktig å forbedre KPIen, vil det kunne føre til et objective som er rettet mot denne. Figuren skisserer et fiktivt eksempel, hvor andel reklamasjoner har havnet over en akseptanseverdi.

Dersom det er ønskelig å prioritere å redusere antall reklamasjoner, vil det være naturlig å inkludere et objective som adresserer dette området i neste periode. I figuren har jeg foreslått et potensielt objective med to tilhørende nøkkelresultater. Dersom det eksisterer et relevant objective fra før, kan det være hensiktsmessig å justere formuleringen eller endre nøkkelresultatene.

På denne måten fungerer KPIer som en indikasjon på at noe bør gjøres, mens OKR er verktøyet for å gjennomføre tiltak. Dette drar nytte av KPIenes brede oversikt og status på driften, samtidig som man får fokus og hyppig endringstakt fra OKR. En vanlig fallgruve her, er å ende opp med for mange objectives eller key results i OKRen, fordi det er flere KPIer som underpresterer. Det er helt sentralt å holde fokus, med et begrenset antall OKRs for å få de gunstige effektene man ønsker. En organisasjon har begrenset kapasitet og selv om det er mye som kan og må bli bedre, er det sjeldent effektivt å forbedre alt samtidig.

Konklusjon

Dette viser at det er fult mulig å kombinere bruk av OKR og KPIer, og de kan spille hverandre gode og utfylle hverandre. For å lykkes er det nødvendig med god forståelse av begge målstyringsverktøyene, og tydelige avklaringer rundt hva som er hensikten med de.




6-Dec

Today's posts

Hvordan gi designstudenter praktisk erfaring

Dagens designtips

Serverless Online Multiplayer with Firebase

Let Alfred accelerate your actions!

KPI + OKR = Sant?